Ledelse og lederansvar

I dette blogginnlegget skal jeg svare på oppgave 11.2.9 i Dalefags lærebok innen faget økonomi og ledelse. Som tittelen mildt sagt hinter til, så vil dette dreie seg om bedriftsledelse og ansvaret det innebærer. Byggfasade AS er navnet på bedriften vi tar utgangspunkt i, og disse utfører fasadearbeid på nybygg for en fast kundekrets.

a)

Først lager vi et organisasjonskart basert på opplysningene i oppgaveteksten:



Som vi ser her har bedriften en linje-stabsløsning. Det går også tydelig frem at de har en arbeidsløsning basert på funksjon. Under den daglige lederen og staben, så er bedriften delt i to avdelinger - anlegg og prosjektering. Allerede der skjønner vi at det her er de ansattes funksjon som avgjør inndelingen i bedriften. Helt nederst ser vi hvilke typer ansatte som hører til hver av de to avdelingene. En gruppe ansatte som mangler er arbeiderne, de som faktisk utfører byggingen av fasadene, og disse skulle ha vært plassert under arbeidslederne i anleggsavdelingen.

Årsaken til at bedriften er organisert på denne måten er at de ansatte spesialiseres innenfor sine fagfelt, og dermed kan jobbe mer effektivt. Det er også en veldig klar og tydelig inndeling, som sørger for trygghet - alle kjenner sin plass i det store systemet, slik at man unngår nedsatt arbeidsevne pga usikkerhet. Det finnes dog alltid to sider av samme sak, og denne spesialiseringen kan bli en utfordring og trussel på lengre sikt. Dette fordi mange kan føle at de kun jobber på rutine, og at det er for lite variasjon i arbeidslivet. I tillegg hemmer det bedriftens omstillingsevne, i og med at de ansatte da ikke utvikler kompetanse på flere områder. Å ha allsidige arbeidere kan ofte tjene bedrifter i dårlige tider. I tillegg kan arbeidsgruppene bli overfokuserte på sitt fagfelt og glemmer å ta hensyn til bedriftens felles mål. F.eks. kan økonomene sette en hindring for bedrifter som ønsker å prioritere miljøvennlighet framfor lønnsomhet.

b)

Det kan være flere årsaker til at bedriften har kommunikasjonsproblemer. For det første kan det være at veien fra toppen (daglig leder) til bunnen (arbeiderne) er for lang og komplisert. Vi vet alle at en muntlig fortalt historie endrer seg for hver gang den blir gjenfortalt, og dette kan selvsagt også skje innenfor bedrifter. Dette er en av utfordringene med å ha såpass mange ledd i en bedrift, og kan, som sagt, forårsake betydelige misforståelser. En annen ting, som for så vidt inngår i det som ble skrevet i forrige avsnitt, er dårlig formidlingsevne blant lederne. Det er helt nødvendig at ledere skal kunne gjøre seg forstått skriftlig og muntlig, ettersom lederskap kan defineres som ytelsesfremkallende kommunikasjon - man skal presse det beste ut av de du har ansvar for (på hvilken måte dette bør gjøres kan diskuteres).

For å løse slike problemer bør man legge vekt på kommunikasjonsevner under en ansettelsesprosess av en leder. Man er også nødt til å skape effektive kommunikasjonsveier mellom de forskjellige leddene i bedriften, slik at meldingen kommer så "uberørt" som mulig fram. For ledere kan det ofte føles viktig å til en hver tid ha kontroll på hva de under dem foretar seg, men dette er kanskje ikke alltid det mest effekktive? Om vi tar utgangspunkt i organisasjonskartet i oppgave a), så ser vi at en beskjed fra ingeniørene i anleggsavdelingen til sivilingeniørene i prosjekteringsavdelingen må innom flere ledd før den kommer fram. Kanskje kan bedriften være tjent ved å gi de ansatte mer ansvar?

c)

Ettersom bedriften etter sigende har et problem med innsatsnivået til de ansatte i anleggsavdelingen, så kan det virke som Kaja må vurdere å bruke en litt mer autoritær stil. Å være autoritær går ikke ut på å ta det helt til det ekstreme, der du kan kalles diktatorisk, men å bygge opp en respekt slik at arbeiderne ønsker å jobbe godt for deg. Dette innebærer ofte også å ha en viss form for demokratisk lederstil, men ikke i for høy grad da det kan føre til ytterligere reduksjon av motivasjon. I mine øyne skal en leder tørre å ta egne avgjørelser, selv om mange ansatte kanskje ikke er enig, og lederen bør kunne danne et image som en de ansatte ikke direkte frykter, men respekterer i stor grad. Allikevel bør man også ta hensyn til de demokratiske verdiene, og inkludere de ansatte når man kan. Det beste rådet jeg har til Kaja, er at hun må tørre å trosse de ansatte i det de begynner å få for mye frihet på arbeidsplassen. Umotiverte arbeidere må for en hver pris unngås.

Kilder:

Næringslivsøkonomi, Økonomi og Ledelse - J.T.Dale, S.Lyngstad, S.Løvaas - Cappelen, 2008 (Kapittel 10 og 11)

Økonomidagene

Den 25. og 26.mars arrangeres økonomidagene på Sandvika VGS. Den første dagen fikk vi høre foredrag av representanter fra BI, Apeland Informasjon AS, Bull & Co, NHO Reiseliv og til slutt Diplom-Is. Markedsføring sto sentralt, men også jus og bedriftsøkonomi var emner det kunne relateres til.

BI-representanten tok for det økonomiske mennesket , og forklarte hvordan mennesket ikke alltid tenker utelukkende på seg selv og egen økonomi. Han mente det var viktig at man ikke kun så i et ensrettet spor, men også tok seg tid til å observere hva som skjer rundt seg. Han illustrerte dette med en video der to lag (et kledd i hvitt og et i svart) spilte basketball, og midt i filmen passerte en gorilla. Mange la ikke merke til gorillaen, da de var for opptatt av å telle antall pasninger det hvite laget foretok seg. Her er en annen versjon, men konseptet er det samme:



Deretter fortale Nils Apeland om viktigheten av omdømme i et stadig mer konkurransepreget marked. En bedrift med et godt omdømme har langt lettere for å overbevise potensielle kunder, enn det andre bedrifter har. Et godt omdømme er altså et stort konkurransefortrinn. Samtidig er det viktig at god drifting av selskapet er det eneste som kan skape et godt omdømme. Man må altså prestere godt før man kan få litt "gratishjelp" av eget omdømme.

En representant fra Bull & Co pratet om ulovlig produserte produkter og ulovlig reklame. Kopier av dyre og kjente merkevarer har tatt en stor del av markedet, og er en trussel for seriøse og ærlige bedrifter. Det er i Norge lov til å kjøpe og benytte seg av slike produkter til tross for at det er ulovlig å produsere og selge dem, mens det f.eks. i Italia også er forbudt å være forbruker av slike produkter. Videre fortalte hun om ulovligheter innen reklamering, der bildebruk, personvern og nedrakking av konkurrenter spilte hovedrollene. Vi fikk dermed et litt mer juridisk syn på bedriftvirksomhet og markedføring.

Dagen begynte å nærme seg slutten da NHO Reiselivs representant kom til orde. Hun ga oss et innblikk i reiselivets arbeidsmarked, og på hvor mange forskjellige måter man kan jobbe i reiselivsnæringen. Reiselivsnæringen er større enn man kanskje skulle tro, og inneholder et bredt spekter av yrkesgrupper. Derfor er det også mange utdanninger som kvalifiserer en person for arbeid innen denne næringen.

Som en avslutning fikk vi høre et foredrag om endring og modernisering av en etablert merkevare. Mannen som holdt dette representerte Diplom-Is som er i ferd med å legge om sin merkevare, slik at de kan gjøre seg enda mer tydelige i markedet. De føler ikke de har klart å personliggjøre sitt produkt og sin "maskot" Eskimonika. Defor har de valgt å lage et nytt design på både logo og innpakning.

Det var den første av to økonomidager i få ord. Det var nyttig å få høre hvordan teorien fungerer i praksis, og få noe å referere til ved ulike problemstillinger innen faget.

Organisasjonsstruktur - Fokus-Bygg AS

I dette blogginnlegget skal jeg se litt nærmere på organisasjonsstrukturen i bedriften Fokus-Bygg AS. For å se organisasjonsplanen kan du trykke på denne linken.

Av det jeg kan se, vil jeg si de hovedsaklig har en funksjonsbasert arbeidsdeling, men at det også finnes spor av produktbasert arbeidsdeling. Det kan jeg se fordi de har to prosjektledere, som da sikkert jobber med to forskjellig prosjekter(produkter) samtidig.

Ellers gir organisasjonsplanen uttrykk for å være en linje-stabsorganisasjon. Mellom Styrleder og adm.dir, og resten av underlederne, har man stillinger som regnskapssjef, kontormedarbeider og teknisk service. Disse kan avlaste styret og adm.dir for en hel del arbeidsoppgaver og fungerer som en slags rådgiver på sine felt ovenfor de lengre nede på planen. Organisasjonen er jo også i aller høyeste grad en prosjektorganisasjon, det er jo det et entreprenørselskap er. De leies inn for utføre diverse bygningsarbeid. Dette fremkommer også i organisasjonplanen ved at vi kan at de har prosjektledere.

Kilder:
- T. Dale, S. Lyngstad, S. Løvsaas (2008). Økonomi og ledelse.
- http://www.fokus-bygg.no/organisasjon.html

Økonomisk globalisering

Økonomisk globalisering har både tjent og rammet det internasjonale næringslivet. I dette blogginnlegget skal jeg legge fram noen av hovedpunktene innenfor økonomisk globalisering med utgangspunkt i hvordan det har påvirket Norges næringsliv og forbrukere.

For det første kan vi se på det at den økonomiske globaliseringen har slettet og redusert handelshindringer over landegrensene. Norske bedrifter har etter globaliseringen satte inn for fullt et langt større og ikke minst lettere tilgang på andre markeder. Det at handelshindrene reduseres er ikke positivt for alle. Høykostland som preges av arbeidsintensiv produksjon vil tape mye på at utviklingslandene stort sett kan utkonkurrere dem på pris som følge av de lave produksjonskostnader. Norge er ikke en av disse landene, men er i større grad en råvareeksportør, så dermed tjener vi på den friere internasjonale handelen.

I tillegg fører den økonomiske globaliseringen til at vi får utenlandske impulser i det norske næringsliv. Dette i form av ideer fra andre kulturer, kontakter i utlandet, og ikke minst billig arbeidskraft (i mange tilfeller). Det har også ført til at norske bedrifter har muligheten til å flagge ut, og prøve å drive under mer lønnsomme forhold. Dette er en trussel for det norske næringslivet, men også noe man må takle å leve med så lenge handelsgrensene så å si er slettet. Noe som gjør at ikke alle velger utflaggingsveien er at transportkostnadene har sunket betraktelig i takt med den økonomiske globaliseringen. Dette gjør at man allikevel kan være konkurransedyktig på pris til en viss grad, og at det kan være lønnsomt å drive på hjemlige trakter. Alt i alt har Norge tjent godt på at økonomien at globalisert seg i moderne tid.

Den økonomiske globaliseringen har også enda en negativ side som jeg enda ikke har nevnt. Dette er en bakside som også gjelder Norge; miljøskader. Produksjonen har økt betraktelig, både tilbud og etterspørsel har skutt i været, og dette medfører store skader på miljøet. Både transportrelaterte, produksjonsrelaterte og forbruksrelaterte miljøskader. I disse tider er man nødt til å bruke det man har tjent på globaliseringen til å redusere de miljøskadelige utslippene, og samtidig sørge for en stabil og solid økonomi. Dette er en av de virkelig alvorlige konsekvensene av at økonomien globaliseres, og som er en av de, om ikke det mest aktuelle temaet i dagens samfunn.

Kilder

- http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/kampanjer/refleks/innspill/oekonomi/cappelen_aa.html?id=493266

- J.T Dale, S. Lyngstad, S. Løvaas – Næringslivøkonomi, Økonomi og ledelse – Dalefag, 2008 – ISBN 978-82-918118-58-0, KAPITTEL 1