søndag 24. januar 2010

Organisasjonsstruktur - Fokus-Bygg AS


I dette blogginnlegget skal jeg se litt nærmere på organisasjonsstrukturen i bedriften Fokus-Bygg AS. For å se organisasjonsplanen kan du trykke på denne linken.

Av det jeg kan se, vil jeg si de hovedsaklig har en funksjonsbasert arbeidsdeling, men at det også finnes spor av produktbasert arbeidsdeling. Det kan jeg se fordi de har to prosjektledere, som da sikkert jobber med to forskjellig prosjekter(produkter) samtidig.

Ellers gir organisasjonsplanen uttrykk for å være en linje-stabsorganisasjon. Mellom Styrleder og adm.dir, og resten av underlederne, har man stillinger som regnskapssjef, kontormedarbeider og teknisk service. Disse kan avlaste styret og adm.dir for en hel del arbeidsoppgaver og fungerer som en slags rådgiver på sine felt ovenfor de lengre nede på planen. Organisasjonen er jo også i aller høyeste grad en prosjektorganisasjon, det er jo det et entreprenørselskap er. De leies inn for utføre diverse bygningsarbeid. Dette fremkommer også i organisasjonplanen ved at vi kan at de har prosjektledere.

Kilder:
- T. Dale, S. Lyngstad, S. Løvsaas (2008). Økonomi og ledelse.
- http://www.fokus-bygg.no/organisasjon.html

mandag 11. januar 2010

Økonomisk globalisering


Økonomisk globalisering har både tjent og rammet det internasjonale næringslivet. I dette blogginnlegget skal jeg legge fram noen av hovedpunktene innenfor økonomisk globalisering med utgangspunkt i hvordan det har påvirket Norges næringsliv og forbrukere.

For det første kan vi se på det at den økonomiske globaliseringen har slettet og redusert handelshindringer over landegrensene. Norske bedrifter har etter globaliseringen satte inn for fullt et langt større og ikke minst lettere tilgang på andre markeder. Det at handelshindrene reduseres er ikke positivt for alle. Høykostland som preges av arbeidsintensiv produksjon vil tape mye på at utviklingslandene stort sett kan utkonkurrere dem på pris som følge av de lave produksjonskostnader. Norge er ikke en av disse landene, men er i større grad en råvareeksportør, så dermed tjener vi på den friere internasjonale handelen.

I tillegg fører den økonomiske globaliseringen til at vi får utenlandske impulser i det norske næringsliv. Dette i form av ideer fra andre kulturer, kontakter i utlandet, og ikke minst billig arbeidskraft (i mange tilfeller). Det har også ført til at norske bedrifter har muligheten til å flagge ut, og prøve å drive under mer lønnsomme forhold. Dette er en trussel for det norske næringslivet, men også noe man må takle å leve med så lenge handelsgrensene så å si er slettet. Noe som gjør at ikke alle velger utflaggingsveien er at transportkostnadene har sunket betraktelig i takt med den økonomiske globaliseringen. Dette gjør at man allikevel kan være konkurransedyktig på pris til en viss grad, og at det kan være lønnsomt å drive på hjemlige trakter. Alt i alt har Norge tjent godt på at økonomien at globalisert seg i moderne tid.

Den økonomiske globaliseringen har også enda en negativ side som jeg enda ikke har nevnt. Dette er en bakside som også gjelder Norge; miljøskader. Produksjonen har økt betraktelig, både tilbud og etterspørsel har skutt i været, og dette medfører store skader på miljøet. Både transportrelaterte, produksjonsrelaterte og forbruksrelaterte miljøskader. I disse tider er man nødt til å bruke det man har tjent på globaliseringen til å redusere de miljøskadelige utslippene, og samtidig sørge for en stabil og solid økonomi. Dette er en av de virkelig alvorlige konsekvensene av at økonomien globaliseres, og som er en av de, om ikke det mest aktuelle temaet i dagens samfunn.

Kilder

- http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/kampanjer/refleks/innspill/oekonomi/cappelen_aa.html?id=493266

- J.T Dale, S. Lyngstad, S. Løvaas – Næringslivøkonomi, Økonomi og ledelse – Dalefag, 2008 – ISBN 978-82-918118-58-0, KAPITTEL 1